Coney Island var opprinnelig en egen øy, beliggende syd for Queens og Broklyn i New York, men er etterhvert massivt utbygget i stredet mellom øya og fastlandet, slik at den nå fremstår som en halvøy.
Halvøya var fra miden av 1600-tallet nederlandsk koloni, men ble i årene etter borgerkrigen i USA utbygget som ferie- og rekreasjonsted for innbyggerne i New York. Allerede på 1860-tallet kunne man ta trikken ut fra fastlandet, og det gikk regelmessige dampskipsruter. Den enkle tilgangen til øya, og dens fasiliteter gjorde at det ble et attraktivt sted å feriere, og flere hoteller ble bygget.
Forlystelsesøya
Øya hadde allerede en lang og flott sandstrand, og i forbindelse med all turismen ble det etterhvert også bygget flere forlystelsesparker. Coney Island ble tidlig på 1900-tallet synonymt med lek og moro, og festligheten pågikk gjerne døgnet rundt. Enten i forlystelsesparkene, i et av de mange forlystelseshusene inne i den lille byen som ble etablert, eller rundt et bål på stranden. Det var dans og konserter, og mengder av restauranter og små spisesteder over alt. Det sies også at det var på Coney Island verdens første hot dog ble fortært.
Verdens tivolisentrum
Med sine mange attraksjoner og tivolier ble Coney Island kjent over hele verden, og i mellomkrigsårene strømmet de besøkende til i milliontall hvert eneste år, og nå ikke bare fra New York, men fra hele verden. Etter krigen har besøket dabbet av en del, men fortsatt er Coney Island full av forlystelser, om enn selve parkene er noe redusert i forhold til tidligere. I dag er området preget av beboelse, og det bor rundt 60.000 mennesker på halvøya.
Skriv en kommentar